Birken 2012

Etter mange oppturer og gode resultater kommer som regel nedturen. Det fikk jeg erfare i gårsdagens birkebeinerritt.
Kroppen har vært bra helt siden etter NM og jeg hadde nok en gang ei god intervalløkt på onsdag denne uka. Forberedelsene har vært gode og utstyret har vært perfekt.
Fokuset før start var å sitte med i front over Skramstad og være minimum topp 10 inn i terrenget i djuposet. Vi passerte skramstad på 28.05 og det gikk fint uten å grave for dypt. Jeg manøvrerte meg fremover i feltet når vi nærmet oss djuposet og kom over brua som 5 mann.
Gjennom terrenget gikk det litt tregere, så mistet frontfeltet med ca 20 sek. Vi ble 6-7mann som ble samlet etterhvert og kampen om å komme seg opp igjen begynte. Så veldig svart på det da kjøreviljen var laber i gruppa. Heldigvis gikk det kun middels fort i front, så vi tok igjen gruppa rett før Øyungen . 2 min senere ser jeg flere ryttere bremse opp for en rytter fra tidligere startpulje og krasjen er Ikke til å unngå. Jeg får med meg at Bjørnstad også måtte smake på grusen. Jeg fikk meg en skikkelig trøkk i ansiktet og i venstre kneet. Smertene var så store at jeg måtte ha 10 min på sidelinjen før jeg klarte å se i hvilken tilstand sykkelen var. Toget var da gått forlengst og birken over for min del. Trilla rolig til Kvarstad og møtte sønnen min Jonas som stod og ventet på meg.
Birken er tydeligvis ikke min greie....

Joakim

6.plass i CycelVasan!

Maraton klassiker rittene kommer som perler på en snor i august.  Forrige helg syklet jeg Grenserittet med en oppløftende 15.plass totalt og 3.plass i klassen.
I helga stod vi mannsterke på start i det største rittet i Sverige, Cycelvasan. Jeg har aldri syklet det tidigere, men har hørt veldig mye positivt om rittet. Arrangementene på vinteren er upåklagelige, så jeg forventet det samme her.
I likhet med Grenserittet er det vanligvis høyt nivå på eliten i dette rittet. Det var det også i år. Manengen er vanligvis på start, men dro til USA i stedet i år. Blant svenskene var alle de råeste på startstreken.

Jeg visste før start i går at dette kom til å gå veien for min del. Beina var bra på Grenserittet og hardøkta på onsdag var på et nivå jeg ikke har vært tidligere. Det finnes ikke et ritt det passer bedre en nettopp cycelvasan. Traseen starter i likhet med vasaloppet med en del stigning de første kilometerne. Det er ingen seeding i eliten, så men må tidlig på start for å få en grei posisjon. Oppvarmingen blir derfor dårlig. Det kjente jeg i den første bakken. Kom ikke opp i puls og fikk en skikkelig dårlig feeling de første kilometerne. Jeg kjente heldigvis at det var skikkelig "pausebein" det var snakk om, så det passet meg fint at det flatet litt ut etter 10-15 min og farten var kun middels.
Beina ble fort "normale" igjen og jeg kunne posisjonere meg der jeg ønsket å ligge. I front. De første 20km er stort sett grusvei, men inn mot Mångsboderna snevrer det inn og farten går opp. Jeg kom inn i første "terrengparti" der jeg ville og passerte Mångsboderna som 4 mann. Deretter gikk det svinfort og feltet ble etterhvert ganske mye mindre. Det ble kjørt svært varierende, så de som ble kjørt av i perioder kom seg etterhvert innpå igjen. Det stabiliserte seg etterhvert til en gruppe på ca 20 mann.

Hedmark terrengsykkel hadde 9 mann på start. Jeg, 2 x Fiskvik, Steffan og Kjell Arild satt tilslutt med i denne gruppa på 20. Håkon punkterte dessverre...
Vi klarte alle å komme oss med over et bakkeparti som er litt kritisk, så det dro seg etterhvert til mot spurt. Det ble som vanlig råkjør de siste 3km, men roet seg ned noe rett før Mora. Jeg og Steffan lå foran og kontrollerte feltet inn mot parken. Darvell dro til rett før en kneik og vi tok rykket greit. Det ble faktisk luke bakover, så jeg hadde håpet Darvell hadde hatt litt mer trøkk igjen i baina. Det hadde han ikke og måtte roe det ned. det var for langt til mål for å prøve et kontrastøt, så feltet kom innpå igjen. Det dro seg til igjen over brua og jeg mistet noen plasser. Ut på siste asfalt strekket så jeg mange var stive så jeg tok en italiener, Nordskar og Kjøren på oppløpet. Steffan er sterk på slike finisher, så han kom som en maskin forbi meg. Det endte uansett med 5 og 6.plass på oss. Over all forventning for min egen del! At Anders og Eirik kom inn på 14 og 15.plass, Kjell Arild på 19 og Kalle på 22.plass gjorde ikke dagen noe dårligere!

Spurt mot mål 

5.plass i Bukkerittet

I helga var det Bukkerittet som stod for tur. Dette er i likhet med terrengsykkelrittet et skikkelig terrengritt med mye sti og teknisk krevende terreng. Dette er med tørre forhold det artigste rittet på programmet synes jeg. Jeg kjørte gjennom løypa forrige søndag og fant ut at dette kunne bli veldig vått og tungt. Heldigvis ble det litt godvær uka før rittet, så forholdene var faktisk overraskende bra.

Jeg var skikkelig pigg forrige helg, så jeg var optimistisk i forhold til formen denne helga. I første bakken etter 1km kjente ganske fort at dagsformen ikke var all verden. Fikk ikke den flyten jeg har hatt de siste dagene, så det ble hard start. Klarte å komme meg med i pulje 2, men pulsen var for høy. Måtte roe det litt ned i første terrengparti. Heldigvis løsnet det litt etterhvert, men det ble ikke all verden. Det fungerte bra i terrenget, så jeg fortsatte å holde flyten gjennom hele rittet. Underveis kjørte jeg en del med blant annet teamkompis Håkon, Svaland og Barlaup. Håkon punkterte i innerste terrengparti, så han ble borte. Austad punkterte også ganske tidlig, og fikk låne en patron av meg. Han tok oss igjen mot slutten og tok 2.plassen. På en god dag kunne jeg nok vært med og kjørt om 3.plassen, men jeg fikk bra ut av det jeg hadde å kjøre med. Siste del ble jeg kjørende med Barlaup. Vi skulle gjøre opp om 4 og 5 plassen. Den fighten ble det ikke noe av da jeg fikk ei sivpunktering  500m før mål. Sånn er gamet...

Joakim 

Årets første seier!

Etter Farrisrunden fikk jeg bekreftet at jeg hadde konservert formen bra, men manglet rittrening. Jeg var sjanseløs når det dro seg til skikkelig, men kjente at det ikke var grunnformen det var noe galt med. Lungene fikk sjokk og beina sto rett ut i starten...
Planen ble derfor å få bra med mengde til og med denne helga og kjøre ei skikkelig økt med bra trøkk. Knapperrittet ble derfor en perfekt oppladning til Bukkerittet som går 30.juni. Knapperrittet er 42km med mye "grusbanking" og noe innslag av dårlig skogsbilvei. Rene grusritt er i utgangspunktet hverken min styrke eller det jeg liker å kjøre, men korte slike ritt synes jeg er ok.

Foto: Gunnar Nygård

Rittet har en ganske betydelig stigning etter noen km som totat sett tar ca 15min. Som forventet ble feltet betraktelig mindre her da det ble satt fart opp i bakken. Kjell Karlsen dro til bra opp den første bratte delen. Jeg har bra kjørestyrke i bakkene om dagen, så farten passet meg bra. Klarte meg uten de helt store lactatverdiene. Det roet seg litt før vi gikk inn i siste del av bakken mot toppen. Jeg kjørte jevnt bra opp neste bakke og på toppen var det kun Thoresen, Karlsen og teamkompis Anders som satt med. Kjell Arild måtte gi noen sekunder, men kjørte dette inn igjen på vei ned igjen.
Rittet videre ble preget av litt ujevn kjøring med noe rykking fra stort sett alle rytterne. Skjønte at å kjøre fra var usannsynlig slik løypa var mot slutten. Hadde det vært noen skikkelige stigninger mot slutten hadde jeg nok prøvd å klemme på skikkelig, men siste 15km er stort sett nedover.
Jeg har ikke kjørt rittet før og kjente ikke finishen med unntak av siste 500m. Jeg la meg først ut på veien i siste sving før vi kom inn på stadionområdet. Jeg dro på bra mot siste sving før spurten og klarte å holde meg foran inn i partiet mot finishen. Fikk ikke besøk av noen på de siste meterne, så seier var et faktum. Det ble 2.plass på Thoresen og 3.plass på Karlsen. Anders måtte ta til takke med den sure 4.plassen etter en "trang" fight om den siste pallplassen.   
Alt i alt en god dag med betydelig mer kjørestyrke enn forrige helg.

Resultater kan dere se her..

Da er vi i gang igjen!

På tide med en liten oppdatering på hvordan ting har gått den senere tiden. Det er nå 6 uker siden brakk kragebenet på Helgøya. Jeg hadde siste kontroll med røntgen på fredag. Jeg fikk da bekreftet at bruddet hadde grodd bra. Den største faren etter en slik skade er selvfølgelig muligheten for å slå opp igjen bruddet. Man kan ikke sette seg ned og ikke sykle av den grunn. Jeg har ingen planer om å ligge på sofaen fremover, så det er bare å komme igang med ritt igjen.
Treningen i skadeperioden har gått overraskende greit med unntak av at jeg pådro meg en lungebetennelse av alle ting for et par uker siden. Denne har satt meg en del tilbake, men jeg kjenner det begynner å komme seg nå.
I helga prøvde jeg meg med startnummer igjen under Farrisrunden. Det ble som forventet sjokk for lungene, men alt i alt er jeg faktisk overrasket over at det gikk såpass greit. Er milevis unna der jeg hadde vært uten skadeavbrekk, så lover bra for resten av sesongen. Treningsgrunnlaget er bra, så det blir å komme i gang med ritt, så får vi se hvor det ender...

Junior i farta!

Jeg har en sønn på 11 år som er aktiv både i skisporet og på sykkelen. Det har hittil blitt mest konkurranser på vintere, men det ser nå ut som det blir sykist av denne karen også :-)

Forrige uke var vi i Oslo på United Bakeries Cup. Nærmere bestemt på Lillomarka Arena. Dette er som kjent en rundbanecup, men dette rittet ble gjennomført som "tempo". Jonas har ikke kjørt mot ryttere fra Oslo traktene tidligere, så han var tydelig spent på å se hvor han lå an.
Med kragebensbrudd var det ikke mye jeg fikk bidratt med på gjennomkjøringen av løypa før start, men dette er noe de uansett må lære seg selv.

Jeg så allerede fra start at han ikke kom til å spare på kruttet!! Løypa går rett inn i en lang klatring med gressunderlag. Jonas kom seg opp uten å måtte av sykkelen, noe som ikke er en selvfølge for de minste.
I mål ble det opplyst at han lå på 2. plass, ca 50 sek bak bestemann. Fikk ikke dette helt til å stemme i forhold til observasjonene jeg hadde gjort i løypa. I etterkant ble resultatene endret og det ble 1.plass på junior. Resutater kan dere se her.
Spørs om det ikke blir flere turer innover til Oslo...

Positiv fremgang!

I dag har jeg vært hos Tommy Olsen på Altiusklinikken og lagt en plan for hvordan jeg skal angripe treningen nå i startfasen av legingen av kragebeinsbruddet. Tommy er fysioterapeut og aktiv syklist selv med mye erfaring på området.
Det er viktig å ha en plan i en slik fase, både i forhold til å opprettholde kapasitet og form og ikke minst for å klare å gjennomføre det som skal til i en tøff periode. Det er mange ritt som går i vasken fremover og selvom det ikke er verdens undergang, preger det selvfølgelig meg.
Hadde første økta på rulla i dag etter bruddet, og det gikk veldig bra!

På fredag skal jeg ta nytt røntgenbilde og snakke med ortoped. Blir spennende å se hva som har skjedd på 6 dager...


Joakim

NC1 Helgøya - opptur - nedtur...

I helga startet norgescupen for maratongutta på hjemmebane med Helgøyatråkket. Alle visste det ville bli et hardt ritt med 3 runder, men forholdene gjorde rittet til et skikkelig sliteritt. Værmeldinga viste på forhånd at dette ville bli i grenseland med temperaturer rundt frysepunktet og nedbør. Dårlig kombinasjon for sykkelritt med andre ord... Dro ut på Helgøya med snø i siktet.

Jeg har tatt to steg i løpet av vinteren kapasitetsmessig, og har aldri følt meg så godt forberedt noen gang som jeg var til rittet i helga. Planen var å sitte i front og være med fra start. Jeg er ingen "slow starter", så starten gikk veldig bra. Manengen dro til bra fra første tråkk og fikk ei luke ganske raskt. Jeg la meg i tredje posisjon inn i første terrengparti bak Nordskar. Med Greg Saw på hjul fikk vi ei luke bakover gjennom terrengpartiet. Denne økte vi etter hvert og kjørte sammen første del opp mot toppen. Greg begynte og smårykke etterhvert (som vanlig :-)), så vi lot ham kjøre sitt eget løp. Jeg ble derfor kjørende hele første runden med Nordskar med kun Saw og Manengen foran. Jo fikk etterhvert tekniske problemer ved runding og ble borte...

2 runden gikk veldig greit mot toppen. Fikk etterhvert besøk av teamkompis Nesteby og Lars Granberg. Fulgte Knut Erik over toppen og ned mot første langing. Tok noen forbehold opp igjen mot toppen, så lot Knut Erik skli i fra med noen sekunder. Opp mot Eikstoppen siste gang på 2 runden så jeg Greg lenger opp i bakken med Knut Erik rett bak. Jeg fikk samtidig beskjed om at vi bare skulle kjøre 1/2 runde på siste runden. Da var det bare å legge på alt som var igjen av krefter. Lå 2 min bak Manengen på toppen og hadde forhåpninger om å ta igjen Granberg og Greg på tur ned igjen.

Dette ble det dessverre ikke noe av da jeg klarte å kjøre i ei grov bjørk på tur ned mot asfalten igjen. Jeg var sjanseløs og er i etterkant glad det gikk som det gikk. Låret og skuldra tok hele trøkken og jeg kjente med en gang at kragebeinet var tvers av... Jæ.... surt! Har aldri kjørt av skikkelig tidligere, så måtte vel bli min tur en gang også. Passet bare veldig dårlig akkurat nå... Da var det bare å ta beina fatt og innse at det var over for denne gang. Fikk hjelp med sykkelen av en rytter etterhvert. Takk for hjelpen! Ble litt smågrønn i trynet etter krasjen...

Forsesongen er med dette over for min del. Det tar ca 6 uker før bruddet er grodd skikkelig, så neste store mål blir Bukkerittet i slutten av juni tipper jeg. Har lyst på raumern, men det blir nok 2 uker for tidlig.
Jeg kommer uansett sterkere tilbake!

Tilbake til vinterland...

Forrige uke kom jeg tilbake fra 8 dagers opphold på Mallorca med 3 andre fra hedmark terrengsykkel. Det ble et opphold med mye trening. Det ble 42 timer på 7 treningsdager, noe som er i grenseland av hva som er å anbefale. Jeg var i bra form i mars, så jeg visste at jeg ville takle treningen bra. Slet litt med et kne et par dager, men det gikk heldigvis over etterhvert når jeg fikk byttet klosser på skoa. Det ble 2 hviledager etter turen før jeg dro med familien på hytta i påsken. Det var deilig å slappe av og trene korte økter i terrenget. Fikk testet Superfly'n skikkelig i teknisk terreng og det fungerer godt... Jeg klarer ikke å se behovet for 26"FS etter at jeg har gått over til 29'er. Det flyter vanvittig bra!

Sesongstarten er en mnd unna og hoveddelen av treningsarbeidet er forsåvidt over. Nå blir det å redusere gradvis på treningsmengden fremover. I tillegg blir det mer tøffe fartsøkter. De viktigste nøkkeløktene er planlagt og jeg vet det kommer til å gå unna på et par av de... :-)

Sa Collobra - Mallorca

Mallorca neste...

Nå sitter jeg på Gardermoen, klar for avreise til Palma. Det blir 8 dager med mye trening som venter. Tipper det blir i underkant av 40 timer. Vi er 4 stk fra teamet som har tatt turen nedover og vi gleder oss veldig til dagene som kommer! Satser på bra vær.. Joakim

Helgøya... Årets første mål i sikte

I dag har jeg vært på Helgøya og besiktiget deler av traseen til årets første NC-ritt, Helgøyatråkket. Jeg fikk faktisk kjørt igjennom mesteparten av grus strekket, dvs de lengre bakkene. Dette blir et knalltøft ritt! Løypa har et særpreg i forhold til andre "vanlige" maraton løyper med at man har lange sammenhengende bakker. Dette er et ritt man med andre ord ikke kan kjøre over evne. Etter dagen i dag vurderer jeg faktisk å kjøre med stiv gaffel. Med sykkel på rett i overkant av 7,5kg vil klatringen gå lettere, men jeg må teste litt mer når snøen forsvinner før jeg tar den avgjørelsen. Det ble en bra tur på rundt 3 1/2 time hvor både kropp og utstyr fungerte bra.

Hard avslutning på uka!

Som jeg nevnte på tidligere hadde jeg planer om 3 hardøkter denne uka. Med 1.20 på rittfart forrige søndag i tillegg, trodde jeg det skulle bli tungt, men det har fungert bra. Mandag kjørte jeg ei hardøkt på rulla som var oppløftende wattmessig. Det er knalltøft for hodet å kjøre så tøffe intervaller inne på rulla. Man får ikke noe gratis, og man får virkelig kjent på smerten... Jeg kjører sone 4-5 økter inne stort sett med 5 min drag. Ute blir det som regel 6-7 min. Med sesongen ikke langt unna er det på tide å kjøre mer av intervallene som rene bakkedrag. Onsdag kjørte jeg 5x6 min i ganske bra stigning. Vintersykkelen er satt bort, så følelsen av fart blir ikke mindre med en skikkelig sykkel. I dag kjørte jeg en rolig tur på ca 3 1/2 time fra morgenen. I ettermiddag ble det ei terskel økt med en blanding av flatt terreng og bakker. Følelsen er bra om dagen. Jeg tåler bra med trening og restituerer meg raskt etter hardøkter. Ingen dårlig kombinasjon :-) Joakim

Siste helg i smørebua!

Selvom jeg ikke selv går skirenn lenger, har jeg ei kone som er ganske aktiv på den fronten. Dette medfører en del timer i smøreboden i løpet av vinteren. Det ser ut som årets birkebeinerrenn blir relativt greit smøremessig. Hvis snøværet uteblir ser det ut til å bli veldig reale forhold, hvertfall for de som starter tidlig. Kona starter i eliteklassen, så det ser bra ut foreløpig. Nå blir det en rolig 2 timers trilletur på sykkelen før det blir mer skiprepping utover kvelden. Lykke til med smøringen og turen over fjellet Joakim

Siste hardøkt med piggdekk unnagjort?

På tide å gi en liten oppdatering på hvordan ting har fungert etter nyttår... Jeg gjennomførte i dag ei hardøkt med Hedmark terrengsykkel som jeg håper er vinterens siste med treningshjul og piggdekk. Som alltid ble det ei grom økt med bra trøkk.
Jeg har detaljstyrt treningen noe mer denne vinteren enn hva jeg gjorde i 2011. En av grunnene til at jeg har gjort dette er at jeg ikke lenger jobber nattevakter og derfor kan trene mer foutsigbart i forhold til overskudd.
Gjennom min bakgrunn som aktiv skiløper i en del år, lærte jeg at det å lytte til kroppen er veldig viktig hvis man skal lykkes. Det ser jeg fortsatt på som viktig, men jeg har i vinter turt å kjøre med dårlige bein i perioder. Jeg føler at jeg har flyttet noen barriærer etter nyttår. Jeg har kjørt tøffere hardøkter både alene og med andre gode ryttere på laget. Dette har resultert i en markant fremgang på kjørestyrken. Wattmessig har jeg tatt et skikkelig jafs... I praksis vil dette si at jeg har mer kjørestyrke der jeg hadde min største svakhet i 2011. Det gjenstår å se på resultatene, men jeg har gjort jobben og er klar for sesongen!
En annen ting jeg har endret på i år er styrketreningen. Jeg har vært disiplinert og kjørt bra med stab styrke både med slynge og apparater på studio. I tillegg har jeg begynnt å trene styrke på beina. Dette har hatt en positiv effekt på totalen. Føler meg mer gjennomtrent og i posisjon for å kunne utnytte teknikken min i teknisk terreng.
Jeg har en ganske enkel treningsfilosofi, som i grove trekk er ganske lik hva "olympiatoppen" setter som "malen". Dvs ganske mye rolig trening med endel sone 3 i perioder. Jeg trener mellom 15 og 20 timer i uka nå på vinteren. Noe mer blir vanskelig med ful jobb. Grunnen til at jeg klarer såpass er at jeg jobber turnus. Hadde jeg ikke gjort det ville jeg ikke klart å trene så mye i perioder...

Nå blir det ei hard uke med 3 tøffe intervalløkter før jeg lader opp til Mallorcatur om et par uker med doble treningsdoser...