Rittrapport Helgøya

På lørdag syklet jeg årets første ritt, Helgøyatråkket. Knust tørre forhold viste løypa fra en litt annen side enn spesielt 2012 versjonen.
Startfeltet var NC "light" :-)  Det er ikke rart da dette rittet gir en real test av hva man har av kapasitet på sykkelsetet. De fleste aktive eliteryttere har allerede startet sesongen, men med første NC neste helg valgte mange å ta turen til øya. Rittet er ikke veldig teknisk krevende, men med så tørre forhold blir farten mye større i deler av løypa. Dette synes hvertfall jeg er veldig gøy. Selv liker jeg større utfordringer enn hva dette rittet gir, men alt i alt et fint ritt.
Som jeg har skrevet tidligere har treningen gått bra i vinter. Jeg vet jeg har gjort jobben. Planen før sesongstart var å kjøre en gjennomkjøring på øya 2.påskedag sammen med Vidar Mehl og noen andre ryttere. Sykdom spolerte de planene... Surt, men det får man gjort lite med. Jeg fikk kjørt en snau time i rittfart i rundbaneløypa i Byhagan i Brumunddal noen dager senere.
Med dette som utgangspunkt gikk det som forventet på lørdag.  Beina likte startfarten dårlig.  Med snittpuls på lav sone 3 forteller det meg at jeg fortsatt har bra med trening i beina og at jeg trenger flere ritt før ting løsner skikkelig. Totalt sett er jeg faktisk fornøyd med rittet.
Planen videre er å kjøre UBcup på Skullerud på onsdag. Rundbaneløypa er gøy og jeg kjenner løypa brukbart. Gleder meg :-) Ellers blir det terrengsykkelrittet som blir sesongens første store mål. Sammen med Bukkerittet er dette mitt favoritt ritt. Skikkelig terreng hvor pingleutstyr ikke fungerer :-)
I dag ble det nesten 4 timer i skogen på sti. Måtte utnytte den siste tiden med tørre stier før regnet kommer til uka :-)

Joakim

Oppdatering fra påsken og ny sykkel

Utsikt fra bakkeøkt

Løpetur med Jonas og Kari Mette

Den første delen av påsken har jeg vært sammen med familien på hytta i Telemark, nærmere bestemt Nissedal. Dette er et fantastisk fint område med mye fin natur.
Som på østlandet var det også her veldig lite snø i "lavlandet". Dette passet meg fint da det er tid i terrenget med ny sykkel som gjelder. Det er faktisk såpass stor forskjell på kjørefølelsen på den nye sykkelen og den jeg brukte i fjor at det har endret en del på hvordan jeg angriper litt røffere terreng. Det er derfor viktig å få mest mulig tid i alt mulig terreng slik at jeg takler det som kommer i rittene.

Området rundt Nissedal består av mye bratte bakker.  Som bildet viser fikk vi kjørt oss bra i noen av disse. Hadde blant annet ei terskeløkt som vi kjørte nesten 10km sammenhengende motbakke. Dette er kjempefin trening med tanke på rittene som kommer om ikke lenge.

Treninga har gått veldig bra de siste ukene. Jeg har fått trent mye mer enn det jeg både hadde planlagt og håpet på å få gjennomført. Med full jobb skal det litt planlegging til for å få til dette. Jeg jobber turnus, noe som gjør at jeg får gjort mye på dagtid. Døgnet har bare 24 timer uansett hvordan man vrir og vender på det, så noen gjøremål har nok blitt satt litt til side noen uker nå. Nå er snart grunntreningsperioden over og min treningsmengde vil nok gå betraktelig ned fra mai og utover.
Dette for å få mer overskudd i muskulatur og forhåpentligvis prestere godt i rittene som jeg har sett meg ut.


Ny sykkel - Cannondale F29 Team

Jeg har etter to sesonger på Trek valgt å bytte sykkelmerke i år. Det var med stor spenning jeg tok den første turen på min nye kamerat... Cannondale F29 Team.
Oppsettet på denne sykkelen er rettet mot terrengsykling og ikke trilling på grusveier som mye annet som selges i sportsbutikker i Norge. Som navnet på sykkelen sier er dette en ren kopi av hva rundbanelaget til Cannondale bruker i WC. Sykkelen har XX1 drivlinje med unntak av Cannondale´s egen krank med XX1 spindel og drev. Dette er en meget lett og stiv krank med BB30 standard. Jeg var litt skeptisk til XX1, men ble avhengig etter kort tid... :-) Like presist som XX, men mye mer rettet mot funksjonalitet i tøft terreng.

ENVE carbon hjul

Hjulene som sitter på sykkelen er ENVE clincher med DT nav. Dette er ikke de letteste hjula på markedet, men det er de råeste hjula jeg noen gang har kjørt på. Enormt stive og responsive hjul. Førsteinntrykket jeg fikk av sykkelen generelt var en vanvittig følsom sykkel som gjorde akkurat det jeg ville den skulle gjøre. Fikk nesten litt følelsen man hadde på en lett 26". Noe av denne responsen tror jeg hjulene bidrar til. Alt for mange, spesielt i Norge, tenker kun på vekt når de skal velge hjul. Dette er etter min mening feil, hvertfall hvis man har ambisjoner om å bli en bedre terrengsyklist. De fleste bruker holdbarhet og anbefalt ryttervekt som en norm. Presser man de grensene får man et hjuksett som fort kan føles svampete og utrygt når man skal dra på skikkelig.
Jeg merker at jeg blir tryggere på grepet i sykkelen med ENVE hjulene. Det er et godt grunnlag for å kunne flytte noen grenser i terrenget.

Lefty

Cannondale har sammen med blant annet Specialized et særpreg på syklene sine fordi de har komponenter som kun sitter på disse merkene. På Cannondale er det to ting som skiller seg ut. De har en helt egen patent på gaflene - Lefty, samt en egen krank som integreres med drivlinjer fra blant annet SRAM. Sykkelen min har en carbon Lefty Hybrid gaffel med remote styring av lockout. Denne lockouten er en Rock Shox variant, samme som sitter på SID gafflene. Dette gir et veldig rent oppsett som er integrert i XX bremsehendelen.
Dempemessig er jeg veldig fornøyd med Lefty gaffelen. Den føles veldig lik som en SID XX, men den blir stivere i låst modus, samt at det virker som at den har noe mindre "sag".
Jeg har ikke testet mye med tanke på trykk og rebound enda, men det føles "riktig" foreløpig.

Kjørefølelse

Som jeg sa tidligere fikk jeg en veldig "annerledes" opplevelse etter den første turen på den nye sykkelen. Styreresponsen var helt ennerledes. En noe brattere styrevinkel enn på Trek´n gjør nok mye. Dette gir en mer kvikk sykkel, men krever mye av "piloten" i høyere hastigheter. Jeg trives veldig godt med hvordan sykkelen svarer på input fra meg. At jeg har fått en noe mer aggressiv kjørestil er det hvertfall ingen tvil om :-) Urolig gøy sykkel å kjøre i krevende terreng.

Vekt

Alle snakker om vekt... Både på rytter og utstyr :-) Vekt er selvfølgelig viktig, men det er viktig at det ikke går ut over funksjon. Dårlig funksjon på utstyr i røft terreng, går saktere.. Punktum.
Jeg kan ikke annet enn å le når ryttere kommer i mål med setepinner til 3000kr i to deler. Det funker bare ikke i lengden. Cannondale F29 Team veier 8,8kg uten pedaler med RR snakeskin 2.1 dekk på ca 600g (+slanger).
Det vil si at den med pedaler ender på ca 8.8kg med guffe og litt lettere dekk. Det er en akseptabel vekt "rett ut av boksen" :-)

Gleder meg til å få testet den på øya om et par ukers tid med startnummer på fronten.

Joakim

Terrengsykling i mars?

Denne vinteren har vært litt spesiell. Det har vært unormalt mye snø på fjellet, mens det de siste to månedene har vært så godt som bart i lavlandet. Når det i tillegg har vært mildt, blir oppsummeringen av vinteren veldig bra for en syklist :-)
Treningen har gått veldig bra siden nyttår. Tror faktisk ikke jeg har hatt en så god kontinuitet noen gang i dette tidsrommet. Hvis jeg klarer å fortsette på samme nivå ut april, har jeg et godt utgangspunkt for å prestere på et bra nivå. April er en viktig måned hvis man har ambisjoner på forsesongen. Hardøktene bør gradvis øke noe i intensitet. Noen lengre økter i rittfart er også viktig for å være klar for de første rittene. Det blir derfor viktig å holde seg frisk slik at man kan opprettholdt en relativt høy mengde i tillegg til at man får gjennomført de viktige nøkkeløktene.
Jeg kommer tilbake med en detaljert gjennomgang av min opplevelse av mine nye sykler for sesongen: Cannondale F29 Team og Synnapse Himod Red. Kan avsløre at jeg foreløpig er meget tilfreds med hvordan de passer meg og min kjørestil.

Joakim

Hva er kilden til din motivasjon?

Jeg var spent på hvordan valget mitt med å trekke meg fra Hedmark Terrengsykkel denne sesongen ville påvirke den indre motivasjonen og gleden av å trene og konkurrere. Planen var aldri å "legge opp", men flere forhold i hverdagen gjorde at det totalt sett ble en bedre totalpakke å satse alene. På kort sikt kan dette fort føles som en liten nedtur.. 

Jeg har tenkt mye i det siste hva som faktisk er drivkraften for å trene opp mot 15-20 timer i uka med full jobb. Mye ligger i det jeg opplevde og erfarte i oppveksten...både på og utenfor idrettsarenaen. Jeg har vært heldig... Jeg har opplevd mye suksess gjennom idretten. Som 14 åring vant jeg hovedlandsrennet på ski og ble dobbelt mester på sykkel... Det gjør selvfølgelig noe med deg. Det gav meg en ballast jeg vet jeg ikke hadde hatt uten idretten. Jeg sier ikke at man må oppleve suksess... Miljø, vennskap og samhold er viktige elementer som helt sikkert har vært viktige for meg også, men jeg kjenner at det spesielt på sykkel sitter noe i meg som har vært der i over 20 år... Store opplevelser ønsker alle å oppleve igjen.... Sånn tror jeg alle er skrudd sammen. Jeg vet selvfølgelig at jeg ikke kan bli best igjen nå, i en alder av 37 år... Jeg kan derimot finne tilbake til den samme følelsen jeg hadde, selvom jeg ikke står øverst på pallen... Den følelsen... Disse følelsene er min drivkraft. 

Min idrettkarriere var over i 2000 som aktiv skiløper. Min sykkelsatsing nå er på mange måter mer "seriøs", men det er fordi jeg bruker den kunnskapen jeg opparbeidet meg gjennom mange år til å bruke tiden best mulig. 

Jeg tror det er viktig å reflektere over hvorfor man gjør det man gjør. Både på jobb og gjennom idretten. Som familiefar kan man ikke bare tenke på seg selv.... Det er flere rundt deg som trenger deg... tilstedet... også mentalt. Da er valget lett. Klarer jeg å formidle dette videre til min sønn som også går på ski og sykler, har jeg nådd mitt mål.

Joakim

Tilbake i flytsonen :-)

Etter en "rolig" avslutning på året, med 2 uker i Mexico startet jeg opp igjen med mye motivasjon. Vi fikk gjort unna 4 hardøkter på 2 uker, men langturer ble det dårlig med. Fikk derimot noen ganske spesielle øyeblikk under vann...



Høsten ble ikke noen "timesankings orgie", men jeg har trent variert og bra. Fjoråret ble tildels ødelagt av at jeg fikk hjerteflimmer på 4-5 ritt. Dette har jeg hatt latent i kroppen siden jeg var 16 år, men jeg har sjelden fått dette på sykkel. Jeg fikk tatt en skikkelig sjekk av hjertet etter sesongslutt og fikk bekreftet at det ikke var noe galt. Jeg fikk beskjed om å ta det med ro noen uker, da det var viktig å ta en periode med noe lavere belastning pga at jeg hadde hatt flere anfall på relativt kort tid.

Etter jul har jeg fått trent veldig bra. Jeg har hatt et snitt på 16-17 timer i uka. Det er der jeg klarer å ligge stabilt uten at totalbelastningen blir for stor. Siden jeg jobber turnus blir det en naturlig periodisering. På Dagukene blir det naturlig nok mindre langturer. Da prioriterer jeg hardøkter på sykkel, to styrke økter og et par skiturer. De to andre ukene har jeg mer fri på dagtid, noe som gjør at jeg prioriterer langturer ute på sykkel. Jeg har gått en god del langturer på ski frem til nå, men de blir det mindre av fremover. Jeg har i snitt to hardøkter i uka. Jeg har noen uker kjørt tre økter, men jeg føler at det fungerer bedre med to økter. Når man jobber 100% får man ikke styrt totalbelastningen heller, så det er derfor uklokt å planlegge veldig tøffe uker. Får man ei tung arbeidsuke i etterkant, kan dette ødelegge treningen for de neste 2 ukene. Lite smart...
Jeg føler jeg er inne i en veldig god periode og hvis jeg klarer å følge dette regimet ut april, skal jeg klare å bite fra meg bra....

Joakim

Prioriteringer i hverdagen

Jeg må i likhet med 99% av de som står på start i birkebeinerrittet, utnytte tiden best mulig på treningsfronten da døgnet bare har 24 timer... Hvis noen vet hvordan det kan utvides, er det bare å ta kontakt :-)
Oppskriften rundt utholdenhetstrening er enkel... Alle de beste innenfor toppidretten gjør stort sett akkurat det samme. Forskjellen på å være en "24timers" toppidrettsutøver og det å jobbe fullt, ha familie og "satse" som supermosjonist, er STOR. Å trene mye er enkelt, men å absorbere den og få fremgang er noe annet. Bjørndalen sa under OL at han "hvilte" 20 timer i døgnet... Det er ganske langt unna en aktiv familiehverdag. Det å kjenne kroppen sin og belastningene den tåler blir derfor viktig. Jeg jobber turnus, noe som gjør at jeg har mulighet for å trene de lange øktene på dagtid. Det hjelper mye, både i forhold til de hjemme og i forhold til restitusjon.
Mange bruker tidsklemma som forklaring på alt man ikke får til... Tror det ligger mer bak enn som så. Mye kan gjøres med god planlegging og involvering av de rundt seg. Har man familie er det en vesentlig del av hverdagen og man må legge kabalen i fellesskap. Gleden av å ha felles prosjekter er også viktig å ta med seg.
Etter at jeg startet opp igjen med systematisk trening i 2009, har jeg sett mange forskjellige tilnærminger til trening og hverdagen som "supermosjonist".
Problemet ligger for de fleste ikke i at de ikke vet hva de skal gjøre, men at det er for mye input fra for mange.  Usikkerheten blir da raskt et faktum og man havner fort i en lapskaus av mange forskjellige tilnærminger. At det er forum på nettet for alt fra A til Å hjelper heller ikke alle og enhver.
Det enkle er ofte det beste...Det hører man overalt. Uansett om det er ledelse eller om det gjelder trening og prestasjonskultur.
Selv har jeg ikke mulighet for å reise utenlands 2-3 ganger i løpet av vinteren for å trene. Veien til negative tanker er da kort... Konkurrentene trener i 20 grader, mens du sitter på rulla eller biter tenna sammen i minus 15 og snø. Jeg fokuserer bevisst på at dette ikke skal påvirke min treningshverdag. Kun JEG får gjort noe med kvaliteten på det jeg gjør hver eneste dag... Ikke konkurrenten eller andre eksterne aktører. Har man det fokuset hele tiden, har man kommet langt. Det er ikke lett...


Joakim

Nye veier... Samme mål

De som har fulgt meg har fått med seg at jeg de siste tre sesongene har syklet for konkurranse fellesskapet Hedmark terrengsykkel. Det har vært tre sesonger  med mange gode resultater for laget. Jeg har også bidratt med noen gode resultater. Etter 2012 sesongen ble laget på et vis splittet... Knut Erik og resten av Tynset gjengen valgte å starte et eget lag. Dette ble naturlig nok en liten nedtur for oss. Laget mistet mange gode ryttere og ikke minst gode kompiser. Resultatene til DBS laget har vært bra og det toppet seg med NM gull til Anders på Geilo. En utrolig artig opplevelse.
Vi kom oss gjennom 2013 sesongen med mye "stang ut" kunne det virke som, men det var nok et resultat av litt mindre fokus... hvertfall for min egen del.
2012 sesongen ble en veldig oppløftende sesong for meg, selvom jeg tok kragebeinet på første NC på Helgøya. Det var ikke overraskende... Jeg hadde gjort jobben.. Enkelt og greit.

Jeg har i år valgt å trekke meg ut fra Hedmark terrengsykkel. Grunnen til dette er flere, men hovedsakelig er det et valg som baserer seg på min totale hverdag og prioriteringene jeg har gjort i forhold til familien min. Jeg har en sønn som har blitt veldig aktiv både på sykkel og ski. Det er første prioritet. Det er utrolig gøy å se at han tar de samme stegene som jeg selv gjorde som yngre rytter/skiløper. Jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å legge forholdene til rette slik at han kan ha glede av idretten så lenge som mulig. Han er et stort talent, så det blir spennende å følge ham på veien.
2013 sesongen ble en "stang ut" sesong som sagt... Jeg vant et ritt og hadde to andreplasser, men slet med å få ut kapasiteten på de større rittene. Jeg kom greit i land på Birken med 2.50... Ikke helt mitt ritt, men jeg var greit fornøyd. Utstyrsmessig ble det mye mer punkteringer enn tidligere.

Nå er jeg godt i gang med forberedelsene til 2014 sesongen. Jeg kommer til å sykle for Brumunddal SK. Rittplanen min blir ikke som de tidligere sesongene. Fokuset blir tekniske ritt med NM som hovedmål. Jeg kommer ikke til å dra Norge rundt for å kjøre NC.... Treningen har gått veldig bra så langt. Jeg er i bedre form nå enn i fjor og har lagt opp løpet litt annerledes. Hovedendringen ligger i hardøktene. Jeg har tidligere kjørt mye sone 3. Nå blir det mer på sone 4...  Kommer til å skrive mer om dette senere.
Ellers har sagt meg villig til å ta i et tak som trener for de yngre i klubben. Alt er ikke i boks enda, men håper og tror det vil bidra til å få i gang rekrutteringen i klubben.

Joakim

Jeg lever... :-)

De som fulgte bloggen min tidligere, har sikkert lurt på hva som skjedde... Den har vært "død" siden birken 2012...
Det er artig å skrive om erfaringer og tanker rundt idrett, men skal man ha en blogg må det skje noe jevnlig... hvis ikke blir det kjedelig. Det er vel en av grunnene til at den stoppet opp.

Det er mye spennende som skjer om dagen, så motivasjonen er tilbake for å skrive litt rundt min og min families treningshverdag. Sønnen min, Jonas, har blitt veldig aktiv både på langrenn og terrengsykling, så det er mye snakk om trening og utstyr i hverdagen.

Kommer tilbake med en oppdatering på min egen sykkelsatsing om kort tid...