Til helga er det grenserittet som står for tur. Sammen med birken og raumerrittet er dette et av de store rittene i Norge som det virkelig gjelder å kjøre fort på. Sånn er det faktisk. Det er ikke mange som legger merke til prestasjoner i norgescupen, men de store maratonrittene derimot har mye høyere status. Grenserittet er kanskje ikke rittet for de som liker seg i teknisk terreng, men jeg synes det er et artig ritt. Høy snittfart, hyppige fartsendringer og skiftende underlag er vel en kort beskrivelse av rittet.
Å kjøre fort på Grenserittet krever krever stor kjørestyrke, men ikke på samme måte som i mange andre ritt. Er man rå til å ligge på hjul og pine seg, kan man komme høyt opp på lista.
Det går ekstremt fort fra start, så man må tåle høy fart i tillegg til at man må kunne posisjonere seg bra i feltet. Er man på etterskudd inn i terrengpartiene har toget gått når man er ute på grusen i andre enden. Det du da har tapt er det lite sannsynlig at du klarer å kjøre inn igjen. Sånn er Grenserittet...
Jeg har følt meg i bra slag etter NM, så jeg gleder meg til helga. Jeg har ikke hatt noen problemer med å posisjonere meg i feltet i år, så håper beina blir bra så jeg får muligheten til å henge med de store gutta...
Joakim
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar