Hva er kilden til din motivasjon?

Jeg var spent på hvordan valget mitt med å trekke meg fra Hedmark Terrengsykkel denne sesongen ville påvirke den indre motivasjonen og gleden av å trene og konkurrere. Planen var aldri å "legge opp", men flere forhold i hverdagen gjorde at det totalt sett ble en bedre totalpakke å satse alene. På kort sikt kan dette fort føles som en liten nedtur.. 

Jeg har tenkt mye i det siste hva som faktisk er drivkraften for å trene opp mot 15-20 timer i uka med full jobb. Mye ligger i det jeg opplevde og erfarte i oppveksten...både på og utenfor idrettsarenaen. Jeg har vært heldig... Jeg har opplevd mye suksess gjennom idretten. Som 14 åring vant jeg hovedlandsrennet på ski og ble dobbelt mester på sykkel... Det gjør selvfølgelig noe med deg. Det gav meg en ballast jeg vet jeg ikke hadde hatt uten idretten. Jeg sier ikke at man må oppleve suksess... Miljø, vennskap og samhold er viktige elementer som helt sikkert har vært viktige for meg også, men jeg kjenner at det spesielt på sykkel sitter noe i meg som har vært der i over 20 år... Store opplevelser ønsker alle å oppleve igjen.... Sånn tror jeg alle er skrudd sammen. Jeg vet selvfølgelig at jeg ikke kan bli best igjen nå, i en alder av 37 år... Jeg kan derimot finne tilbake til den samme følelsen jeg hadde, selvom jeg ikke står øverst på pallen... Den følelsen... Disse følelsene er min drivkraft. 

Min idrettkarriere var over i 2000 som aktiv skiløper. Min sykkelsatsing nå er på mange måter mer "seriøs", men det er fordi jeg bruker den kunnskapen jeg opparbeidet meg gjennom mange år til å bruke tiden best mulig. 

Jeg tror det er viktig å reflektere over hvorfor man gjør det man gjør. Både på jobb og gjennom idretten. Som familiefar kan man ikke bare tenke på seg selv.... Det er flere rundt deg som trenger deg... tilstedet... også mentalt. Da er valget lett. Klarer jeg å formidle dette videre til min sønn som også går på ski og sykler, har jeg nådd mitt mål.

Joakim

Tilbake i flytsonen :-)

Etter en "rolig" avslutning på året, med 2 uker i Mexico startet jeg opp igjen med mye motivasjon. Vi fikk gjort unna 4 hardøkter på 2 uker, men langturer ble det dårlig med. Fikk derimot noen ganske spesielle øyeblikk under vann...



Høsten ble ikke noen "timesankings orgie", men jeg har trent variert og bra. Fjoråret ble tildels ødelagt av at jeg fikk hjerteflimmer på 4-5 ritt. Dette har jeg hatt latent i kroppen siden jeg var 16 år, men jeg har sjelden fått dette på sykkel. Jeg fikk tatt en skikkelig sjekk av hjertet etter sesongslutt og fikk bekreftet at det ikke var noe galt. Jeg fikk beskjed om å ta det med ro noen uker, da det var viktig å ta en periode med noe lavere belastning pga at jeg hadde hatt flere anfall på relativt kort tid.

Etter jul har jeg fått trent veldig bra. Jeg har hatt et snitt på 16-17 timer i uka. Det er der jeg klarer å ligge stabilt uten at totalbelastningen blir for stor. Siden jeg jobber turnus blir det en naturlig periodisering. På Dagukene blir det naturlig nok mindre langturer. Da prioriterer jeg hardøkter på sykkel, to styrke økter og et par skiturer. De to andre ukene har jeg mer fri på dagtid, noe som gjør at jeg prioriterer langturer ute på sykkel. Jeg har gått en god del langturer på ski frem til nå, men de blir det mindre av fremover. Jeg har i snitt to hardøkter i uka. Jeg har noen uker kjørt tre økter, men jeg føler at det fungerer bedre med to økter. Når man jobber 100% får man ikke styrt totalbelastningen heller, så det er derfor uklokt å planlegge veldig tøffe uker. Får man ei tung arbeidsuke i etterkant, kan dette ødelegge treningen for de neste 2 ukene. Lite smart...
Jeg føler jeg er inne i en veldig god periode og hvis jeg klarer å følge dette regimet ut april, skal jeg klare å bite fra meg bra....

Joakim