Etter mange oppturer og gode resultater kommer som regel nedturen. Det fikk jeg erfare i gårsdagens birkebeinerritt.
Kroppen har vært bra helt siden etter NM og jeg hadde nok en gang ei god intervalløkt på onsdag denne uka. Forberedelsene har vært gode og utstyret har vært perfekt.
Fokuset før start var å sitte med i front over Skramstad og være minimum topp 10 inn i terrenget i djuposet. Vi passerte skramstad på 28.05 og det gikk fint uten å grave for dypt. Jeg manøvrerte meg fremover i feltet når vi nærmet oss djuposet og kom over brua som 5 mann.
Gjennom terrenget gikk det litt tregere, så mistet frontfeltet med ca 20 sek. Vi ble 6-7mann som ble samlet etterhvert og kampen om å komme seg opp igjen begynte. Så veldig svart på det da kjøreviljen var laber i gruppa. Heldigvis gikk det kun middels fort i front, så vi tok igjen gruppa rett før Øyungen . 2 min senere ser jeg flere ryttere bremse opp for en rytter fra tidligere startpulje og krasjen er Ikke til å unngå. Jeg får med meg at Bjørnstad også måtte smake på grusen. Jeg fikk meg en skikkelig trøkk i ansiktet og i venstre kneet. Smertene var så store at jeg måtte ha 10 min på sidelinjen før jeg klarte å se i hvilken tilstand sykkelen var. Toget var da gått forlengst og birken over for min del. Trilla rolig til Kvarstad og møtte sønnen min Jonas som stod og ventet på meg.
Birken er tydeligvis ikke min greie....
Joakim
Joakim Vika - terrengsyklist
søndag 26. august 2012
søndag 12. august 2012
6.plass i CycelVasan!
Maraton klassiker rittene kommer som perler på en snor i august. Forrige helg syklet jeg Grenserittet med en oppløftende 15.plass totalt og 3.plass i klassen.
I helga stod vi mannsterke på start i det største rittet i Sverige, Cycelvasan. Jeg har aldri syklet det tidigere, men har hørt veldig mye positivt om rittet. Arrangementene på vinteren er upåklagelige, så jeg forventet det samme her.
I likhet med Grenserittet er det vanligvis høyt nivå på eliten i dette rittet. Det var det også i år. Manengen er vanligvis på start, men dro til USA i stedet i år. Blant svenskene var alle de råeste på startstreken.
Jeg visste før start i går at dette kom til å gå veien for min del. Beina var bra på Grenserittet og hardøkta på onsdag var på et nivå jeg ikke har vært tidligere. Det finnes ikke et ritt det passer bedre en nettopp cycelvasan. Traseen starter i likhet med vasaloppet med en del stigning de første kilometerne. Det er ingen seeding i eliten, så men må tidlig på start for å få en grei posisjon. Oppvarmingen blir derfor dårlig. Det kjente jeg i den første bakken. Kom ikke opp i puls og fikk en skikkelig dårlig feeling de første kilometerne. Jeg kjente heldigvis at det var skikkelig "pausebein" det var snakk om, så det passet meg fint at det flatet litt ut etter 10-15 min og farten var kun middels.
Beina ble fort "normale" igjen og jeg kunne posisjonere meg der jeg ønsket å ligge. I front. De første 20km er stort sett grusvei, men inn mot Mångsboderna snevrer det inn og farten går opp. Jeg kom inn i første "terrengparti" der jeg ville og passerte Mångsboderna som 4 mann. Deretter gikk det svinfort og feltet ble etterhvert ganske mye mindre. Det ble kjørt svært varierende, så de som ble kjørt av i perioder kom seg etterhvert innpå igjen. Det stabiliserte seg etterhvert til en gruppe på ca 20 mann.
Hedmark terrengsykkel hadde 9 mann på start. Jeg, 2 x Fiskvik, Steffan og Kjell Arild satt tilslutt med i denne gruppa på 20. Håkon punkterte dessverre...
Vi klarte alle å komme oss med over et bakkeparti som er litt kritisk, så det dro seg etterhvert til mot spurt. Det ble som vanlig råkjør de siste 3km, men roet seg ned noe rett før Mora. Jeg og Steffan lå foran og kontrollerte feltet inn mot parken. Darvell dro til rett før en kneik og vi tok rykket greit. Det ble faktisk luke bakover, så jeg hadde håpet Darvell hadde hatt litt mer trøkk igjen i baina. Det hadde han ikke og måtte roe det ned. det var for langt til mål for å prøve et kontrastøt, så feltet kom innpå igjen. Det dro seg til igjen over brua og jeg mistet noen plasser. Ut på siste asfalt strekket så jeg mange var stive så jeg tok en italiener, Nordskar og Kjøren på oppløpet. Steffan er sterk på slike finisher, så han kom som en maskin forbi meg. Det endte uansett med 5 og 6.plass på oss. Over all forventning for min egen del! At Anders og Eirik kom inn på 14 og 15.plass, Kjell Arild på 19 og Kalle på 22.plass gjorde ikke dagen noe dårligere!
I helga stod vi mannsterke på start i det største rittet i Sverige, Cycelvasan. Jeg har aldri syklet det tidigere, men har hørt veldig mye positivt om rittet. Arrangementene på vinteren er upåklagelige, så jeg forventet det samme her.
I likhet med Grenserittet er det vanligvis høyt nivå på eliten i dette rittet. Det var det også i år. Manengen er vanligvis på start, men dro til USA i stedet i år. Blant svenskene var alle de råeste på startstreken.
Jeg visste før start i går at dette kom til å gå veien for min del. Beina var bra på Grenserittet og hardøkta på onsdag var på et nivå jeg ikke har vært tidligere. Det finnes ikke et ritt det passer bedre en nettopp cycelvasan. Traseen starter i likhet med vasaloppet med en del stigning de første kilometerne. Det er ingen seeding i eliten, så men må tidlig på start for å få en grei posisjon. Oppvarmingen blir derfor dårlig. Det kjente jeg i den første bakken. Kom ikke opp i puls og fikk en skikkelig dårlig feeling de første kilometerne. Jeg kjente heldigvis at det var skikkelig "pausebein" det var snakk om, så det passet meg fint at det flatet litt ut etter 10-15 min og farten var kun middels.
Beina ble fort "normale" igjen og jeg kunne posisjonere meg der jeg ønsket å ligge. I front. De første 20km er stort sett grusvei, men inn mot Mångsboderna snevrer det inn og farten går opp. Jeg kom inn i første "terrengparti" der jeg ville og passerte Mångsboderna som 4 mann. Deretter gikk det svinfort og feltet ble etterhvert ganske mye mindre. Det ble kjørt svært varierende, så de som ble kjørt av i perioder kom seg etterhvert innpå igjen. Det stabiliserte seg etterhvert til en gruppe på ca 20 mann.
Hedmark terrengsykkel hadde 9 mann på start. Jeg, 2 x Fiskvik, Steffan og Kjell Arild satt tilslutt med i denne gruppa på 20. Håkon punkterte dessverre...
Vi klarte alle å komme oss med over et bakkeparti som er litt kritisk, så det dro seg etterhvert til mot spurt. Det ble som vanlig råkjør de siste 3km, men roet seg ned noe rett før Mora. Jeg og Steffan lå foran og kontrollerte feltet inn mot parken. Darvell dro til rett før en kneik og vi tok rykket greit. Det ble faktisk luke bakover, så jeg hadde håpet Darvell hadde hatt litt mer trøkk igjen i baina. Det hadde han ikke og måtte roe det ned. det var for langt til mål for å prøve et kontrastøt, så feltet kom innpå igjen. Det dro seg til igjen over brua og jeg mistet noen plasser. Ut på siste asfalt strekket så jeg mange var stive så jeg tok en italiener, Nordskar og Kjøren på oppløpet. Steffan er sterk på slike finisher, så han kom som en maskin forbi meg. Det endte uansett med 5 og 6.plass på oss. Over all forventning for min egen del! At Anders og Eirik kom inn på 14 og 15.plass, Kjell Arild på 19 og Kalle på 22.plass gjorde ikke dagen noe dårligere!
 |
| Spurt mot mål |
Abonner på:
Kommentarer (Atom)