I helga startet norgescupen for maratongutta på hjemmebane med Helgøyatråkket. Alle visste det ville bli et hardt ritt med 3 runder, men forholdene gjorde rittet til et skikkelig sliteritt. Værmeldinga viste på forhånd at dette ville bli i grenseland med temperaturer rundt frysepunktet og nedbør. Dårlig kombinasjon for sykkelritt med andre ord... Dro ut på Helgøya med snø i siktet.
Jeg har tatt to steg i løpet av vinteren kapasitetsmessig, og har aldri følt meg så godt forberedt noen gang som jeg var til rittet i helga. Planen var å sitte i front og være med fra start. Jeg er ingen "slow starter", så starten gikk veldig bra. Manengen dro til bra fra første tråkk og fikk ei luke ganske raskt. Jeg la meg i tredje posisjon inn i første terrengparti bak Nordskar. Med Greg Saw på hjul fikk vi ei luke bakover gjennom terrengpartiet. Denne økte vi etter hvert og kjørte sammen første del opp mot toppen. Greg begynte og smårykke etterhvert (som vanlig :-)), så vi lot ham kjøre sitt eget løp. Jeg ble derfor kjørende hele første runden med Nordskar med kun Saw og Manengen foran. Jo fikk etterhvert tekniske problemer ved runding og ble borte...
2 runden gikk veldig greit mot toppen. Fikk etterhvert besøk av teamkompis Nesteby og Lars Granberg. Fulgte Knut Erik over toppen og ned mot første langing. Tok noen forbehold opp igjen mot toppen, så lot Knut Erik skli i fra med noen sekunder. Opp mot Eikstoppen siste gang på 2 runden så jeg Greg lenger opp i bakken med Knut Erik rett bak. Jeg fikk samtidig beskjed om at vi bare skulle kjøre 1/2 runde på siste runden. Da var det bare å legge på alt som var igjen av krefter. Lå 2 min bak Manengen på toppen og hadde forhåpninger om å ta igjen Granberg og Greg på tur ned igjen.
Dette ble det dessverre ikke noe av da jeg klarte å kjøre i ei grov bjørk på tur ned mot asfalten igjen. Jeg var sjanseløs og er i etterkant glad det gikk som det gikk. Låret og skuldra tok hele trøkken og jeg kjente med en gang at kragebeinet var tvers av... Jæ.... surt! Har aldri kjørt av skikkelig tidligere, så måtte vel bli min tur en gang også. Passet bare veldig dårlig akkurat nå... Da var det bare å ta beina fatt og innse at det var over for denne gang. Fikk hjelp med sykkelen av en rytter etterhvert. Takk for hjelpen! Ble litt smågrønn i trynet etter krasjen...
Forsesongen er med dette over for min del. Det tar ca 6 uker før bruddet er grodd skikkelig, så neste store mål blir Bukkerittet i slutten av juni tipper jeg. Har lyst på raumern, men det blir nok 2 uker for tidlig.
Jeg kommer uansett sterkere tilbake!
